Noen dager er man hissige, noen dager er man mindre hissig. I dag er jeg for eksempel mindre hissig. I dag er jeg bare trøtt. Og dessuten er jeg ikke av den hissige-trøtte-typen heller. Jeg er bare trøtt, og tror ikke jeg kan defineres som en eneste ting mer?
Jeg kan godt fortelle om en ting som gjør meg hissig, hvis det skulle være til noen lettelse? Jeg er klar over at jeg er søtest som sint! Det som gjør meg hissig, i hvert fall, er store folkemengder og da kan vi trekke en parallell umiddelbart til IKEA! Hei hå! Hva gjør så mye tafatte og plagsomme folk på én plass? Ute å titter? "Vi skal ikke kjøre oss en tur bort til IKEA og rusle oss en tur da? Få strekt litt på bena?". Jeg kan høre bli sagt i hodet mitt, fra ti tusen gjerrige nordmenn med usunt god tid.
Når jeg sier nordmenn merker jeg at klangen som lød så flott tar en brå stopp. For uten om å høres dømmende ut må jeg jo få lure på hva den ene familien større enn den andre, iført krydderosende laken og bukse og genser til de som fortjener det, gjør på en plass som dette uten handlevogn? Jeg tipper de ikke kommer for billig pølse i lompe! Og jeg ser de aldri i køen (med mindre de baner seg frem på vei ut, tomhendt!). Og der snakker vi rusling! Rusling på høyt nivå!! For de største av de vel og merke, de små derimot, de små med bukse og genser , løper rundt som Mr. Bean på tivoli med det unntak at de viser frem lite flatterende kroppsdeler som tunge og langefinger til tilfeldige forbipasserende som måtte finne på å gi de et skrått blikk. For jeg lurer på om det kan være sånn at mannen kommer hjem fra jobb og sier noe sånt som "Do kjerring, kanskje vi ta den tor bort på ikkea og du fo slippe unger på lekerom, så den unger ikke bråke?", hvor han får til svar "..." (som betyr ja for muslimske koner). For det er ingen hemmelighet at noen har misforstått funksjonen på barneromsavdelingen på IKEA. Lekerommet er nede med baller, der kan du stue ungene som du på død og liv skulle ta de med deg men ombestemte deg når du kom innenfor døra. Mye mulig det koster penger og daaa skjønner jeg jo! I barneromsavdelingen derimot, koster det ingenting å være, så der finner foreldrene et praktisk sted å oppholde seg mens ungene løper som gale. Jeg har forstått det som at de tar løpefart fra ene veggen, smeller inn i den andre, snur og gjentar samme prosedyre frem til klokken blir 23 og hun i blå og gul genser ber de om å reise hjem. Og det er ikke dét heller, jeg har ingen barn, sitter heller ikke med noen innenbords og føler derfor ingen kjøpepress i dette rommet, men jeg må igjennom for å komme meg ut! Og ut vil jeg!! Til dags dato har prosedyren vært å rygge 25-30m inn i hylleavd., sparke møkket på gulvet bakover med høyre fot, som en okse (dette for å oppnå respekt),gjenta det 5-10 ganger, rope "COMING TROUGH!!!" av full hals og sette i gang en helvetes løping som ingen har sett maken til. Ungene spretter til side om vann i en sølepytt, midt i veibanen på Rally Norway, og jeg stopper ikke før jeg er nede ved reol 13, hylle 23. Der er det kun IKEAgjester med formål. Og det liker jeg.
Det neste derimot, er hurtigkassa. Det må bety noe, etter som hurtig er et meget beskrivende adjektiv om hva som foregår i den kassa. Hva som burde foregått. Det er en selvbetjent kasse med 15 varer maks, for de som ikke visste det. Og hva tenker du på da, Helga Birgitte (legg trykket på BIR) på 66 ½ fra Østre Toten, når du teller varene dine som nøyaktig 1-2-3-4 ca 15 stk og vralter bort til hurtigkassa med gubben, Anton, hakk i hæl?? Du har ikke sittet i kasse siden dom hadde råvarerasjoneringer på kolonialen på hjørnet og kassa sa "pling" og ikke "pip". Den ene varen etter den andre går så galt som det kunne fått gått, mens tre plasser bak deg står Heidi (det er meg!)- med 5 varer og noe som kjennes ut som årevis av kasseerfaring- lurt trill rundt av ordet ?hurtigkasse?. Av prinsippsak bytter jeg aldri kø, av prinspipp OG erfaring. Købytting for meg ender alltid opp minimum 10min lenger ventetid.
Alt i alt, enda en koselig IKEAtur for meg. Det viktigste er ikke opplevelsen men at det er billlig?? Og billig kan jeg på en måte heller ikke kalle det, i og med at jeg kjørte fra Eidsvoll til Furuset og tilbake for andre gang for å hente trekket på sofaen de ikke hadde sist. Trekket på den minste delen av sofaen. Den utstikkeren? Tusen kroner?!? Jeg trodde jeg skulle få enda en sofa!! En liten tur innom Skeidar, derimot, løftet litt på tilværelsen, med nydelige varer til kjempepriser.
Når alt kommer til alt har jeg kun IKEA og takke for at jeg i dag har både seng, sofa og resten av møblene jeg skulle kunne trenge for prisen av en toseter på Skeidar. Men allikevel? Flatpakket sofa?? Akk ja? Om en måneds tid eller mindre surrer jeg rundt der igjen, på evig jakt etter ledig parkering og et eller annet billig møbel jeg har funnet i katalogen.